Om Plattform
Plattform er et tverrinstitusjonelt samarbeid mellom fagmiljø innen politi, kommuner og forskning som arbeider for å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme i samfunnet.

Skrevet av Omar Sadiq 09. November 2018

Deeyah Khan - Emmy Pris vinner -Tema Høyreekstremisme og fullsatt sal

Kjærlighet og respekt i møte med fienden. Jeg ville blitt fornærmet hvis du sa til meg for ett år siden at jeg kom til å være venn med en nynazist. Men nå har jeg flere. Og det har vist meg hvor viktig inkludering og gode menneskemøter er for å hindre folk i å bli med i voldelige grupperinger, forteller filmregissør og aktivist Deeyah Khan.

test

Emmy-vinneren forteller at i sitt arbeid med å lage dokumentarer om nynazister og jihadister

– de vi ser på oss som «fienden» – har hun sett at vi slettes ikke er så ulike som mennesker, som man skulle tro. Vi er alle drevet av de samme behovene, og utenforskap og tilknytning til voldelig ekstremistgrupper bunner som regel i det samme uansett hvem hun møter: Behovet og ønsket om å bli sett, inkludert i en flokk og verdsatt som menneske.

 

Jihadister og nynazister er ikke så ulike hverandre. De kommer med de samme truslene og den samme hat retorikken, sier hun.

Begrunnelsene for å utøve vold er de samme, men innpakningen og symbolene er forskjellige. Det gruppene tilbyr er i all hovedsak det samme: Tilhørighet, trygghet og identitet. Med andre ord: Grunnleggende menneskelige behov.

 Deeyah Khan

Disse gutta har ikke fått det behovet dekket noe annet sted, og nå har de funnet det i en gruppering som avler vold og hat i stedet for å føle tilhørighet i storsamfunnet, forteller Khan, som har satt livet på spill opptil flere ganger for å dokumentere, gå nærme, og komme under huden på folk som vanligvis blir avfeid og hatet av samfunnet.

 

Møter med fienden

Hun kontaktet mange i de høyreekstreme miljøene i USA for å lage sin nyeste dokumentarfilm «White right: Meeting the enemy», men bare en håndfull ønsket å møte henne. De som gjorde det, hadde gjort mange intervjuer før, og tenkte at intervjuet med henne var en god plattform å rekruttere nye medlemmer.

 

– For dem var dette en vinn-vinn situasjon. Hvis de vant diskusjonen med meg foran kamera, satt de igjen som vinner. Hvis jeg klarte å argumentere dem i senk, så sto de igjen som offeret. Da hadde de vunnet, da også. Å stille til intervju er derfor nyttig for dem, når de prøver å nå den ene som sitter og lytter og leter etter et sted å bli inkludert

 

Hun merket fort at alt de sa til å begynne med var innøvd, og ikke reflekterte tanker.

– Jeg lot dem si alt de følte de trengte å si, så de fikk det ut av systemet. Så fortsatte jeg med å spørre om livet. Hvem de var, og hvordan de hadde det. Samtalen ble annerledes, og de lot meg fortsette å filme. Men det tok ofte timevis før vi kom noen vei, forteller hun

 

(Les mer på Rvtssør sine sider  tekst: Siri L. Thorkildsen)