Mentorordning

Formål
Bistå barn, ungdom, unge voksne og familier som er i risikosoner for utenforskap og voldelig ekstremisme.

Mandat
Systematisk følge opp barn, unge og deres familier der det foreligger en risiko for utenforskap og voldelig ekstremisme. Mentorene skal arbeide med enkeltpersoner og familier som en nettverkshjelper, veileder og støttespiller. De skal bistå utsatte barn og ungdommer og deres familie med å finne tilknyttingsarenaer som fritidsaktiviteter og møtesteder for barn og ungdom.

Myndighet
Mentorordningen er et frivillig tilbud. Mentorene skal fungere som veileder og los. I de sakene der mentor vurderer at andre tjenester bør involveres gjøres dette i samråd med menteen og mentorens støtteteam.

Dersom andre tjenester må varsles, gjøres dette etter gjeldende rutiner: www.plattform.no
Dersom andre tjenester blir involvert, ligger ansvaret for iverksetting av tiltak hos den enkelte tjeneste.

For at ordningen skal fungere, er det viktig at mentoren har kjennskap til det kommunale systemet, og tilgang til kommunale tjenester. Derfor må ordningen forankres godt hos politiske beslutningstakere og administrativt ansvarlige. Mentoren skal kunne hjelpe brukerne med kommunale prosesser for å minske følelsen av utenforskap og å bedre tilknytningen til samfunnet. Hjelp med kommunale tjenester kan gjøre det mulig å skape et godt tillitsforhold mellom
mentor og bruker, og en slik relasjon vil være dempende dersom brukeren har et fiendebilde hvor staten står sentralt.

Når det gjelder timesats, lønn til mentorer og midler til prosjektet osv. finnes det mange løsninger. Det anbefales en timelønn på kr.250,-

(arbeidsgiver avgift, feriepenger ++) og kr.400,- ink mva hvis mentoren har et enkeltmannsforetak. Andre sosiale kostnader/prosjektkostnader, kommer i tillegg. Her kan man også anbefale en fast sum på enkelte prosjekter. Eks. helgetur hvor man da blir enige om en fast pris.

Tilskudd
Plattformmentorering er avhengig av tilskudd for å kunne driftes som tilbud. I testfasen er midlene knappe og tildelinger vil derfor bære preg av det. Det vil gå på antall saker en kan ta imot. Saker med del eller full finansiering fra kommunene vil øke antallet.

Mentor må skrive under på skjema om taushetsplikt. Taushetsplikten skal verne om brukernes personvern og integritet, og sikre tilliten mellom bruker og mentor.
Avvergingsplikten, som gjelder alvorlige forbrytelser som for eksempel terrorisme, drap og seksuelle overgrep, kan medføre fritak fra taushetsplikten. Det samme gjelder opplysningsplikten. Det er altså muligheter innenfor taushetspliktens rammer for at mentoren kan få informasjon fra tjenester som NAV og barnevern.

Det kan dessverre forekomme at taushetsplikt tolkes og praktiseres forskjellig av ulike kommunale aktører. Ofte er dette knyttet til usikkerhet og manglende
kunnskap om taushetsplikt, opplysningsplikt og avvergingsplikt. Dersom det oppstår problemer med å få tilgang til informasjon, kan mentoren henvise til veilederen om taushetsplikt som Justis- og beredskapsdepartementet vil offentliggjorde våren 2017.

Erfaringsmessig er det veldig positivt å ha en god relasjon til de ulike aktørene for å bedre informasjonsflyten, også i tvilstilfeller knyttet taushetsplikten.

Mentorens sikkerhet og samarbeid med politi

Nærmeste leder har ansvaret for mentorens sikkerhet. I oppstarten av mentorens arbeid, kan det være lurt å ta kontakt med politi for å gjennomføre en sikkerhetssamtale.I en slik samtale får man råd og veiledning om hvordan man kan ta forhåndsregler for ikke å havne i utrygge situasjoner. Mentoren bør ha en fast kontaktperson i politiet, slik at terskelen er lav for å ta kontakt dersom det oppstår bekymring knyttet til en bruker. Radikaliseringskontakten i politidistriktet er et naturlig innslagspunkt i politiet, og kan være med på å legge til rette for samarbeidet.

Opplysningsplikt til barnevernet:

Alle offentlige ansatte har et selvstendig ansvar for å melde fra til Barneverntjenesten direkte ved mistanke om alvorlig omsorgssvikt, vold eller overgrep mot et barn. Ved mistanke om vold eller seksuelle overgrep skal Barneverntjenesten kontaktes umiddelbart. Barneverntjenesten tar kontakt med politiet. Foreldre skal da ikke kontaktes, og skal heller ikke ha informasjon om meldingen. http://www.bufdir.no/Barnevern/

Avvergingsplikt, melding til politiet: § 196. Plikt til å avverge et straffbart forhold. Med bot eller fengsel inntil ett år straffes den som unnlater gjennom anmeldelse eller på annen måte å søke å avverge en straffbar handling eller følgene av den, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig og det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen er eller vil bli begått. Avvergingsplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt.

Det anbefales å bygge kjerneteam med viktig ressurspersoner (skole, psykolog, fast legen, politi, PST++) rundt «mentee/klienten» hvor en person har hovedansvaret.
Det kan være en kommunalt ansatt, prosjektleder eller SLT koordinator som setter seg i førersetet. Personen utvikler en individuell plan sammen med mentoren, avtaler fremdriften,
sjekker nødvendige avklaringer i forhold til økonomi og prioritering av saken internt i sin kommune.

Vi har som ambisjon i fase 1 å løfte frem 2 kommuner, fra Agder fylke, som også kan være med å gi råd og veiledning når det gjelder de interne systemutfordringene når det kommer til mentorering. Mentorering er nytt for mange kommuner, det kan gi noen utfordringer når man plutselig har en alvorlig sak i sin kommune.

Mentor kan brukes både i et forebyggende perspektiv, og til å hjelpe mennesker ut av ekstreme grupper eller posisjoner. Etter mottatt søknad vil konsultasjonsteamet gi en anbefaling og utføre en mentormatch fra ressursbanken. Man er avhengig av en god «mentormatch» for at mentorering skal gi gode resultater.

 De fleste som har vært i PSTs søkelys de siste fem årene, har lav tilknytning til samfunnet. Det vil blant annet si at de har lite utdannelse og svak tilknytning til arbeidslivet. Her kan en mentor spille en viktig rolle. Mentoren blir på den måten en slags spesialisert støttekontakt med kompetanse på radikalisering.

 Erfaringer med mentorordning fra Danmark og England viser at bruk av mentor som ikke representerer offentlig myndighetsperson og som har relevant kompetanse og erfaring kan skape tillit hos personer i målgruppe. Den positive erfaringen har også den norske Kriminalomsorgen også merket seg etter en kort periode med mentorering.

Det ervære mulig å søke om utlån av mentorer til kommunen i andre alvorlige oppdrag da det er viktig for mentorene at de får mengdetrening.