Om Plattform
Plattform er et tverrinstitusjonelt samarbeid mellom fagmiljø innen politi, kommuner og forskning som arbeider for å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme i samfunnet.

Hva gjør jeg ved bekymring?

Her finner du råd om hvordan du går fram når du er bekymret for at en person står i fare for å bli radikalisert. Tidlig innsats er et mål innenfor det forebyggende arbeidet med barn og unge, og vi ser at dette også er viktig innenfor denne gruppen. Dersom du er bekymret for at en person er i en radikaliseringsprosess, er det en rekke ressurser og instanser du kan støtte deg til i kommunen, og hos det lokale politiet.

test

PRIVATPERSON

Er du privatperson og er bekymret for økende grad av radikalisering hos en venn, en nabo, en kollega, et barn, en forelder, øvrige familiemedlemmer, noen i din forening, menighet eller i fritidsarenaen kan du gjøre følgende:

Ta bekymringen på alvor. Gjør klart for deg selv hva de er urolig for og tenk igjennom hva du trenger for å redusere din egen uro. Ta ansvar for din bekymring.

Rådfør deg med politi, Alarmtelefonen eller andre fagfolk, ved fortsatt bekymring. Du kan velge å være anonym.

Her er to steder du kan ringe for å snakke om din bekymring:

Alarmtelefonen for barn og unge, tlf. 116 111

Agder Politidisktirt og PST – politiets sikkerhetstjeneste, tlf. 02 800

 

ANSATT I FØRSTELINJETJENESTEN

Er du ansatt ved skole, barnevern, NAV, psykisk helse barne- og ungdomstjenester, barnehage, mottak, fritidsklubb eller på annenmåte arbeider med barn, unge eller voksne som du er bekymret for, kan du følge handlingsløypen;


1  Ta bekymringen på alvor (Ansatte)                                                           

    Gjør klart for deg selv hva du er urolig for og tenk gjennom hva du trenger for å redusere din egen uro.

    Søk etter kunnskap om temaet og drøft gjerne med kollega, eventuelt rådfør deg med politi/barnevern. 


2  Gå i dialog med den det gjelder eventuelt foresatte (Ansatte)

    Når du synes at du har funnet en god måte å nærme deg problemet på, tar du opp din uro basert på bekymringstegn.


3  Drøft bekymringen (Ansatte, ledelsen, enheten)

    Ta opp bekymringen med ledelsen

 

4  Drøft bekymringen i tverrfaglige grupper som kjernegruppe og/eller ansvarsgruppe (Ansatte)

    Dersom det gjelder elever på ungdomsskole, videregående skole eller ungdom opp til 23 år drøftes bekymringen i kjernegruppen. Eventuelt i ansvarsgruppe  dersom dette er etablert dette rundt den unge/voksne.


5  Bekymringssamtale (Politi, barnevern, foresatte)

    Hvis flere instanser er bekymret for radikalisering, hatkriminalitet og foresatte ekstremisme kan politiet følge opp med en bekymringssamtale med den unge, deres foresatte eller voksne. Alvorlige bekymringer

    meldes videre til PST av det lokale politiet.


6  Tiltak og oppfølging av den enkelte (Aktører på tvers av sektorer, tillitspersoner, foresatte)

    Aktører på tvers av tverrfaglig samarbeid igangsettes. Finn ut hvem som koordinerer  sektorer, tillits- arbeidet. Utarbeid en helhetlig plan i samarbeid med den enkelte.

    Viktige tiltak: Skole, jobb, bolig, økonomi, fritid, nettverk, sosial deltakelse osv.


7  Meld bekymring til PST (Politi, PST, Ansatt)

    Ved fortsatt bekymring meldes saken til PST av det lokale politiet hvis ikke dette er gjort tidligere. Du kan også selv melde inn til PST ved alvorlig bekymring.


8  Ved rekruttering til kamphandlinger (Ansatte, ledelsen, Politiet, PST)

    Ved informasjon om personer som har deltatt eller skal delta i væpnede kamphandlinger drøftes informasjonen med ledelsen.

    Vurder om varslingsplikten til politiet gjelder. Jf. Avvergelse plikten § 139 i straffeloven. (ansvar; Ansatte, ledelsen, Politiet, PST)

 

Når du har drøftet bekymringen med kollegaer og din leder, må dere vurdere om andre etater skal ha bekymrings-melding eller om andre etater skal kontaktes for samarbeid. Bekymringen følges om nødvendig opp med en bekymringssamtale og en avklaring før det eventuelt settes inn relevante, forebyggende tiltak.

 

Informasjons- og taushetsplikt, samtykke og plikt til å avverge lovbrudd

Dersom du er offentlig ansatt, gjelder det samme lovverk vedrørende samarbeid, som i alle andre saker hvor flere samarbeidspartnere er involvert. Den enkelte tjeneste lovverk må tas hensyn til ved deling og lagring av informasjon. Regler for sensitive personopplysninger kan være relevante. En persons politiske og eller religiøse oppfatning er å anse som en sensitiv personopplysning. jf. Personopplysningslover Paragraf 2. Et samarbeid bør bygge på anonymisering eller et samtykke.

NB! Dersom du er privatperson, er du ikke bunden av samme regelverk i forhold.

 

Vi minner om at plikten til å avverge alvorlig lovbrudd går foran lovgivningen om taushetsplikt. ( se Avvergelse plikten, strl. paragraf 139 )