Kort innføring: Hatkriminalitet

Hatkriminalitet er kriminelle handlinger motivert helt eller delvis av fordommer mot en persons faktiske eller oppfattede gruppe. «Gruppe» kan i denne sammenheng være rase, etnisitet, religiøs eller politisk tilhørighet, seksuell orientering, kjønnsuttrykk eller funksjonsevne. Trusler og skadeverk basert på gruppetilhørighet kan også regnes som hatkriminalitet. Blant de mest kjente norske sakene om hatkriminalitet i nyere tid er drapet på Benjamin Hermansen i 2001 og bomben i regjeringskvartalet 22.07.2001. Hatkriminelle handlinger har høyere straff enn andre kriminelle handlinger

Hva er hatkriminalitet?

I Norge i dag er den mest kjente definisjonen på hatkriminalitet: «Kriminalitet som har rasistiske, fremmedfiendtlige og homofobiske motiver, eller som på en eller annen måte er begrunnet i fordommer mot en person eller en gruppe av personer, på grunnlag av deres faktiske eller oppfattede gruppetilhørighet» (Meland, 2007).

Hvorfor blir hatkriminalitet et alternativ?

Det kan være flere grunner til at noen velger å ty til hatkrtiminelle handlinger.. Ofte er det like mye personlighet som utenforstående faktorer som forklarer hvorfor en person går inn i en slik prosess. Identitet, tilhørighet og fellesskap er viktige stikkord. De har gjerne falt litt utenfor samfunnet, og sliter med å finne noe de hører hjemme i. Krenkelser, kriser og andre negative opplevelser kan også være årsaker til at noen mennesker trekkes i denne retningen, da deres sårbarhet kan gjøre dem ekstra mottakelige for nye budskap. Noen søker aktivt etter rettferdighet, og andre drives av et ønske om hevn. Har de vært utsatt for traumatiske hendelser selv, kan også et instinkt om å beskytte seg selv eller andre mot fare være en pådriver.

Hvordan avslutte en hatkriminell løpebane?

Veien ut av en adferd preget av hatkriminalitet krever et støtteapparat, og endringen skjer ofte gradvis. I begynnelsen ser man gjerne ikke behovet for endring, fordi man endelig tilhører et fellesskap og har noen som forstår. Kanskje er man også redd for hva likesinnede vil si om man forlater miljøet. Samtaler, støtte og oppfølging er viktige verktøy for å få personen til å reflektere over eget liv og ta aktivt ansvar for egen fremtid. Videre må man jobbe hardt for å få til handling og for å vedlikeholde og hindre tilbakefall.

Hva kan vi som står rundt gjøre for å hjelpe?

Å forebygge hatkriminalitet krever et tverrfaglig samarbeid. Hele samfunnet må bidra, og både skolen, familien, nærmiljøet, kommunen og frivillige organisasjoner har et ansvar. Som enkeltmenneske kan du bidra ved å melde fra dersom du er bekymret for at noen er i faresonen for å bli radikalisert, for eksempel ved å prate med skolens helsetjeneste om en venn som har forandret seg eller melde fra til politiet om mer alvorlige tilfeller.