Kort innføring: Ekstrem Islamisme

De ekstreme islamistene kjemper mot moderate herskere i muslimske land og mot det de anser som nedbrytende tendenser med utspring i vestlig kultur. Ekstrem islamisme må betraktes som reaksjoner mot moderne sekularisme. Tilhengerne kjemper for at alle deler av samfunnet skal bygge på Koranen (bokstavtro- salafi retning) og at all lovgivning skal være i samsvar med sharia. Det er likevel store forskjeller i de ulike gruppenes framtidsvisjoner. For IS gruppenes del er gjenopprettelse av det islamske kalifatet et sentralt mål. Bare et lite mindretall av verdens ca. 1½ milliard muslimer kan kalles ekstrem islamister. Av islamistene er det igjen svært få som aksepterer vold som legitimt virkemiddel. Målet er et ryddig og enhetlig samfunn styrt av ufravikelige regler, hvor det ikke er rom for kulturell, politisk eller individuell pluralisme. Dette idealsamfunnet er løsningen på problemene, som følge ekstreme islamisme preger det moderne samfunnet. Først og fremst kapitalisme, materialisme og hedonisme, men også demokrati og sekularisering. Ifølge ekstreme islamister er islam selv under angrep, og derfor ser de seg selv som soldater i åpen krig. Det legitimerer bruk av vold. Fienden er USA og Vest-Europa, samt deres allierte i Midtøsten. For et flertall er frontlinjen i denne krigen hovedsakelig i land der det er utenlandske soldater (som Afghanistan og Somalia), men for en minoritet er det overalt. Færre blir rekruttert til de radikale islamistmiljøene og PST mener færre fremmedkrigere trolig vil reise til Syria og Irak i 2017. I følge PST`s trusselvurdering for 2017 utgjør fremdeles ekstrem islamisme den største terrortrusselen mot Norge.

Det kan være flere grunner til at noen finner veien inn i radikaliserte miljøer. Ofte er det like mye personlighet som utenforstående faktorer som forklarer hvorfor en person går inn i en slik prosess. Identitet, tilhørighet og fellesskap er viktige stikkord. De har gjerne falt litt utenfor samfunnet, og sliter med å finne noe de hører hjemme i. Krenkelser, kriser og andre negative opplevelser kan også være årsaker til at noen mennesker trekkes i denne retningen, da deres sårbarhet kan gjøre dem ekstra mottakelige for nye budskap. Noen søker aktivt etter rettferdighet, og andre drives av et ønske om hevn. Har de vært utsatt for traumatiske hendelser selv, kan også et instinkt om å beskytte seg selv eller andre mot fare være en pådriver.

Veien ut av en radikaliseringsprosess kan være vanskelig. Steget inn i prosessen er ofte basert på følelser, og det krever derfor en omstilling for å bryte ut. Man trenger et støtteapparat for å få det til, og endringen skjer ofte gradvis. I begynnelsen ser man gjerne ikke behovet for endring, fordi man endelig tilhører et fellesskap og har noen som forstår. Kanskje er man også redd for hva likesinnede vil si om man forlater miljøet. Samtaler, støtte og oppfølging er viktige verktøy for å få personen til å reflektere over eget liv og ta aktivt ansvar for egen fremtid. Videre må man jobbe hardt for å få til handling og for å vedlikeholde og hindre tilbakefall.

Her kan du se en oversikt over Fundamentalistgrupper

Å forebygge mot radikalisering er viktig, og det krever et tverrfaglig samarbeid. Hele samfunnet må bidra, og både skolen, familien, nærmiljøet, kommunen og frivillige organisasjoner har et ansvar. Som enkeltmenneske kan du bidra ved å melde fra dersom du er bekymret for at noen er i faresonen for å bli radikalisert, for eksempel ved å prate med skolens helsetjeneste om en venn som har forandret seg eller melde fra til politiet om mer alvorlige tilfeller.