Kort innføring: Venstreekstremisme

Venstreradikalisering kan oppstå som en motreaksjon på historiske og samtidige politiske og ideologiske bevegelser på ytterste høyrefløy. For eksempel som del av antirasistiske kampanjer og kamp for minoriteters rettigheter. Andre eksempler kan være miljøvern, dyrevern, kapitalisme, globalisering og likestilling. Det er viktig å fokusere når vi snakker om venstreradikalisering, gjør vi dette med grunnlaget i den generelle forståelsen av radikalisering som kan håndtere om vilje og evne til å utøve vold. Som del av en motkultur kan grupper danne et totalitært og polarisert verdensbilde av rett og galt, venner og fiender. Dette kan kombineres med idealiserte skogbrukere for direkte håndtering av en metode, som kan føre til voldelige håndtere mot representanter for fienden. Det være seg politiske motstandere, politi, symboler,

Det kan være flere grunner til at noen finner veien inn i radikaliserte miljøer. Ofte er det som mye personlighet som utenforstående faktorer som forklarer hvorfor en person går inn i en slik prosess. Identitet, tilhørighet og fellesskap er viktige stikkord. De har gjerne falt litt utenfor samfunnet, og sliter med å finne noe de hører hjemme i. Krenkelser, kriser og andre negative opplevelser kan også være årsaker til at noen mennesker trekker i denne retningen, da deres sårbarhet kan gjøre dem ekstra mottakelige for nytt budskap. Noen søker aktivt etter rettferdighet, og andre driver med et ønske om hevn. Har de vært utsatt for traumatiske hendelser selv, og kan også instinkt om å fungere selv eller andre mot fare være en pådriver.

Veien ut av en venstreekstrem gruppe kan føles som en krise fordi man mister tilhørighet og skal bygge et liv uten det gamle nettverket. Det oppleves også om vanskelig da tidligere virkelighetsforståelser og verdensbilder blir sett i nytt lys og kritisert.

 Figured worlds eller konstruerte verdener er sosiale og kulturelle konstruerte verdener med en forståelse og tolkning av omverden, som er bygd opp av og med en gruppe, som deler ideologiske, religiøse eller politiske forståelser. Konstruerte verdener er med på å opprettholde en forståelse av hvordan virkeligheten er og kan forsterke et svart-hvitt tankegang. Det å forlate et ekstremt miljø innebærer å konstruere nye verdener, basert på nye sosiale og kulturelle inntrykk. Dette er svært utfordrende og vanskelig, og det kan være et stort behov for støtte og veiledning fra familie, venner og annet støtteapparat. (Christensen, T. W. (20199. Former Right-Wing Extremists Continued Struggle for Self-Transformation After an Exit Program.) Det å skape et nytt nettverk vil da være blant utfordringene. Venner tilbyr en stabilitet og en følelse av å være med likesinnede. Dette kan dermed bli en svært vesentlig faktor i prosessen.

Begrepene radikalisering og engasjement er viktig å forklare og forstå i arbeidet med veien ut av ekstreme miljøer.

Deradikalisering: endring i holdninger og ideologi fra noe som er ansett som ekstremt, gjerne med en legitimering av vold for å oppnå spredning av ideologi, til mer moderate verdier, verdensbilder og ikke-voldelige overbevisninger.

Disengagement/deengasjering: handler om en endring i adferd og deltakelse fra voldelige miljøer og aktiviteter. Begrepet brukes om personer som har forlatt eller er i prosess med å forlate en ekstrem gruppe og ikke lenger er voldelig på vegne av gruppens ideologiske eller politiske mål.

I situasjoner hvor personer ønsker å komme seg ut av ekstreme og radikale miljøer og grupper, er det viktig at både disengagement og deradikalisering er lagt til rette for, det være seg blant familie og venner, annet støtteapparat, men også med mentor eller i kriminalomsorgen.