Venstreradikalisering kan oppstå som en motreaksjon på historiske og samtidige politiske og ideologiske bevegelser på ytterste høyrefløy. For eksempel som del av antirasistiske kampanjer og kamp for minoriteters rettigheter. Andre eksempler kan være miljøvern, dyrevern, kapitalisme, globalisering og likestilling. Det er viktig å understreke at når vi snakker om venstreradikalisering, gjør vi dette med utgangspunkt i den generelle forståelse av radikalisering som å handle om vilje og evne til å utøve vold. Som del av en motkultur kan grupper danne et totalitært og polarisert verdensbilde av rett og galt, venner og fiender. Dette i kombinasjon med idealiserte forestillinger om direkte handling som metode, kan føre til voldelige handlinger mot representanter for fienden. Det være seg politiske motstandere, politi, symboler, selskaper eller privatpersoner
I Norge er det i hovedsak motstand mot høyreekstremisme som tidvis samler det venstreekstreme miljøet. Mangelen på en samlende ideologi og tydelig ledelse gjør at aktivitetene i hovedsak begrenser seg til demonstrasjoner mot personer og arrangementer som assosieres med høyreekstremisme. Samtidig advarer PST om at økt aktivitet i det høyreekstreme miljøet vil kunne medføre økt aktivitet i det venstreekstreme miljøet. I trusselvurderingen for 2017 vurderer PST at de venstreekstreme miljøene først og fremst vil bli et ordensproblem i år, ikke en terrortrussel.
I følge PST er de voldelige venstreradikale miljøene i Norge små i forhold til mange andre europeiske land. Aktiviteten i og rekrutteringen til disse miljøene kan imidlertid øke som reaksjon på politiske beslutninger og hendelser, eller som resultat av økt polarisering mellom høyreekstreme organisasjoner og venstreradikale.