Venstreradikalisering kan oppstå som en motreaksjon på historiske og samtidige politiske og ideologiske bevegelser på/til ytterst høyrefløy. For eksempel som en del av antirasistiske kampanjer, motdemonstrasjoner mot islamofobi, og kamp for minoriteters rettigheter. Andre eksempler kan være miljøvern, dyrevern, kapitalisme, globalisering og likestilling. Det er viktig å understreke at når vi snakker om venstreradikalisering, gjør vi dette med utgangspunkt i den generelle forståelsen av radikalisering som forstås som endring til (mer) ekstreme holdninger og ideologi. Engasjement forstås som endring i adferd og praktisk deltakelse i voldelige miljøer og aktiviteter. Ved å endre holdninger og ideologi, samt aksept for voldsbruk og deltakelse i grupper, blir et individ vurdert som ekstrem.
Som en del av en motkultur kan grupper danne et totalitært og polarisert verdensbilde av hva som er rett og galt, venner og fiender, oss og dem. Dette i kombinasjon med idealiserte forestillinger om direkte handling som metode, kan føre til voldelige handlinger mot representanter for fienden. Fienden kan være politiske motstandere, politi, symboler, selskaper eller privatpersoner med egenskaper eller representanter for grupper, etnisitet, eller religion som blir oppfattet som truende for det ideologiske samfunnet man ønsker.
Mange venstreradikale ønsker sosialisme og folkemakt, hovedsakelig basert på demokratiske verdier, som oppfattes som rettferdig for alle. For noen representerer også venstresiden en radikal idealistisk utopi av et samfunn.
I Norge er det i hovedsak motstand mot høyreekstremisme som tidvis samler det venstreekstreme miljøet. Økt aktivitet i det høyreekstreme miljøet vil kunne medføre økt aktivitet også i det venstreekstreme miljøet. PST har gjentatte år vurdert det venstreekstreme miljøet som et ordensproblem, og ikke en terrortrussel i Norge.
Ifølge PST er de voldelige venstreradikale miljøene i Norge små i forhold til mange andre europeiske land. Aktiviteten i og rekrutteringen til disse miljøene kan imidlertid øke som reaksjon på politiske beslutninger og hendelser, eller som resultat av økt polarisering mellom høyreekstreme organisasjoner og venstreekstreme.